MIDTFJELLET VINDKRAFT, energi og miljø.
Hva skal vi tro?
Husstandene i Fitjar har nylig fått i posten en brosjyre der det blir informert om alle de fortreffelige sidene ved vindkraftutbyggingen. Her kan vi blant annet lese om hvor rik kommunen kan bli,hvor miljøvennlig dette er og så videre. Det vises til Zero-rapporten, som konkluderer med at «det er ingen grunn til å påstå at lavfrekvent lyd fra vindmøller er mer helseskadelige enn all annen lyd».
Men leser man hele rapporten, får man et mer nyansert bilde. For det første blir det slått fast: «Det er ikke gjort noen systematiske undersøkelser av opplevde støyplager fra vindmøller i Norge.» Dette er oppsiktsvekkende, da topografien i Norge er ganske annerledes enn i de landene som har erfaring med vindkraft. Typografien er som kjent avgjørende for hvordan lyden forplanter seg, noe som kan medvirke at lyd som kan høres av en nabo, ikke blir hørt av en annen.
Det er altså bare utenlandske undersøkelser å vise til, når det gjelder hvordan lyden fra vindkraft oppleves. Undersøkelser fra Danmark, Tyskland og Nederland viser rett nok at få er plaget av støyen fra vindparkene, mens svenske undersøkelser viser noe annet. 44 % opplevde støyplager når nivået var over 40 dBa og 20% «opplevde støyplager fra vindmøller helt nede på et nivå tilsvarende 37 – 40 dBa, hvilket er under anbefalte grenseverdie for boliger.»Anbefalte grenseverdier i Norge er 45dBa.
Dette er etter mitt syn svært foruroligende, når antatt støynivå i boligfelt er 43 dBa. Det gjør heller ikke saken bedre at det blir slått fast i Zero – rapporten at målinger og beregninger har «et forbedringspotensiale» . Blant annet blir det påpekt at lydnivået bør måles 100 meter opp i luften, ikke 10 meter slik tilfellet er nå. Med andre ord kan det knyttes usikkerhet til beregninger som ligger til grunn for NVE sin positive vurdering av konsesjonenssøknaden.
Denne usikkerheten blir forsterket hos meg når jeg også leser «Miljømagasinet» NR. 1 2006. Der vises det til en undersøkelse der «14 av 16 personer som bodde i nærheten av Down Windfarm i England, bestående av 16 vindturbiner, hadde fått hyppigere hodeverk etter ett år etter vindturbinanlegget hadde åpnet.10 av 14 fikk søvnproblem eller led av angst.» En annen undersøkelse fra Tyskland (Frits G.P. Van den Berg ) viser at «støynivået om natten ved navhøyde 98 meter over bakken var mye høyere enn beregnet ved hjelp av standard beregningsmetode...Ved det vindturbinanlegget han undersøkte, var støyen 15dba høyere enn beregnet 400 meter fra vindturbinanlegget og 18 dBa høyere 1500 meter vekke»
Dette er bare noen eksempler, som viser hvor lite sikre vi kan være på at støy ikke vil bli et problem i Fitjar. Dette er sterkt foruroligende, siden disse turbinene blir plassert rett ved boligfelt, der konsekvensene for folk som bor i bygda kan bli dramatiske. Foruten helseplager kan vi også oppleve at det blir vanskelig å få en god pris for boligene ved et eventuelt salg. Fra andre plasser i landet vet vi at utsikt og avstand til støykilder er avgjørende for hvor mye markedet er villig til å betale. Men siden Fitjar kommune i følge nevnte brosjyre skal få betydelige inntekter fra disse turbinene, kan vi vel regne med at kommunen kan kompensere for et eventuelt tap. I Zero -rapporten som kommunen viser til i sin brosjyre, står det nemlig: «De som opplever problemer bør selvfølgelig møtes med avbøtende tiltak, og i enkelttilfeller kan innløsning vurderes»
Hvilke «avbøtende» tiltak er det i beredskapsplanen til kommunen, dersom det påvises helseskader ved å bo i nærheten av turbinene? Blir det satt av midler slik at beboerne får dekket et eventuelt tap dersom verdien av boligene synker, som følge av visuell forsøpling, støyplager og tap av friluftområdene? Eller er det slik som Nikolai Winge hevdet i «Dagens Næringsliv» 21.mars `07: Miljøinteressene mangler rettsvern?
Siden det altså ikke er gjort systematiske undersøkelser av opplevde støyplager i Norge, bør det forskes mer på virkningene, og på hvordan man kan få mer nøyaktige støymålinger. Her er mye som er uavklart. Vi får håpe at ingen rettsgyldig konsesjon blir gitt før alle sider ved denne saken er utredet.
Fitjar 29.03.07
Anne Marie Røed
